Nedre Nordby og Øvre Nordby
Adresse til Nedre Nordby er Ankerveien 360. (Gårdsnr. 28, Bruksnr. 1)
Gårdsnavnet ble skrevet Nordby allerede i 1328.
Laurentiuskirken, Hovedøya kloster og Oslo hospital eide i middelalderen parter i Nordby. Gården ble krongods ved reformasjonen på 1500-tallet. Senere ble den solgt til Nils Toller, som var en mektig forretningsmann i Christiania. Gjennom oppkjøp i 1632 og 1737 kom Nordby inn under Bogstadgodset. Ved delingen av Bogstadgodset i 1853/1854 kom Nordby under Bærums Verk og har siden 1950 hørt til Fossum Jordbruk, eid av familien Løvenskiold.
I 1826 ble Nordby matrikulert (registrert) med 285 dekar (mål) dyrket jord, 6 hester, 15 storfe og 18 sauer.
Gården var i 1664 "fellesgård" med to brukere på henholdsvis Øvre Nordby (Oppigard Nordby) og Nedre Nordby. Nedre Nordby er den gården vi ser i dag. Øvre Nordby lå like ved Østernvannveien og Øvre minnesmerke. Husene på Øvre Nordby ble revet omkring 1915.
Tuftene etter Øvre Nordby kan man fortsatt se. Se bildene ovenfor.
Nordby ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 185 dekar dyrket jord og 17 dekar "annet", 20 frukttrær, 4 hester, 18 storfe og 3 griser, samt en mengde gårdsredskaper. Navn på jorder som hørte til gården er Nordbyjordet, Nordbysletta, Nordbyhavna og Nordbytåjet, Remsen og Gullstykket. Se Kart med historiske navn
Nordby setret på Haslumseter, i likhet med gårdene Haslum og Ramstad. Seterveien gikk forbi pistolbanen ved Løvenskioldbanen og videre på dagens blåmerkede sti like under utsiktspunktet Skuta frem til Haslumseter. Setringen opphørte rundt 1850.
Ila(Ilen)-plassene var husmannsplasser under Norby.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka. Gyldendal Norsk Forlag
SEFRAK-registeret
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
